Dei nemnde tala er for "registrerte" muslimar i trussamfunnslova sin forstand. I tillegg kjem "uregistrerte" muslimske trussamfunn, som ogs? kan motta offentleg st?tte (men for eksempel ikkje s?ker om vigselsrett). I ١٩٩٨ gav Statistisk Sentralbyr? for f?rste gong ogs? ei meir detaljert oversikt over uregistrerte muslimske trussamfunn. Tala for ٢٠٠٠ viste ٦ ٨٢٥ uregistrerte muslimar i tillegg til dei registrerte, som i ٢٠٠٠ var ٤٩ ٦٣٣. I ٢٠٠٢ var ٦٨ ٠٩٩ medlemmar i registrerte samfunn, og ٢ ٣٨٨ i uregistrerte.

Dei organiserte muslimane fordelte seg iflg. Statistisk Sentralbyr? sine oversikter for ٢٠٠٢ p? ٨١ registrerte eller uregistrerte trussamfunn: ٣٦ i Oslo/Akershus, ١١ i Rogaland, ٧ i Vest-Agder,٧ i Buskerud, ٦ i Telemark, ٦ i ?stfold, ٥ i Hordaland, ٤ i Vestfold, ٢ i M?re og Romsdal, ٢ i Oppland, ٢ i S?r-Tr?ndelag og ١ organisasjon i kvar av fylka Hedmark, Sogn og Fjordane, Nord-Tr?ndelag og Troms (jf. den fylkesvise oversikta nedanfor).

I tillegg til desse igjen kjem lokale muslimske forsamlingar som tilh?yrer organisasjonar som er registrert i eit anna fylke, og forsamlingar som ikkje har registrert seg hos Fylkesmannen i det heile.

Mange av dei muslimske forsamlingane har sin eigen moské, i tydinga offentleg b?nerom. Dei fleste held til i ominnreidde n?ringslokaler, gamle skulebygningar eller leiligheter. Norges f?rste nybygde moské (reist av World Islamic Mission) vart tatt i bruk i Oslo i ١٩٩٥.

Dei aller fleste moskéane i Oslo er sunni-muslimske, med unnatak av tre shi'a-muslimske og ei ahmadiyya-forsamling. Viktige variablar er kulturbakgrunn, etnisitet og spr?k. Av muslimske organisasjonar og moskéar i Oslo finn vi ١٥ vesentleg pakistanske, ٤ tyrkiske, ٣ marokkanske, ٥ all-arabiske el.