Ingen offentleg statistikk registerer kven som er "muslimar" i den forstand at dei har islam som sin heimlandsbakgrunn. Men ved ? halde innvandrarstatistikken saman med anslag over den prosentvise delen av muslimar i kvar nasjonsgruppe, er det mogeleg ? kome fram til relativt sikre anslag over kor mange innvandrarar, flyktningar og asyls?karar som har kome hit med islam som sin heimlandsbakgrunn, eller er f?dde av foreldre med slik bakgrunn. (Til utrekningsm?ten: jf. Jan Opsal: Lydighetens vei, Oslo ١٩٩٤, s. ٢٩٥f.).

Kor mange som er medlemmer av eit muslimsk trussamfunn i Norge, er ei anna sak, og kan avlesast av trussamfunnsstatistikken.

Muslimsk bakgrunn:

Mange av muslimane i Norge er innvandrarar, dvs. arbeidsmigrantar fr? ٧٠-talet, med p?f?lgande familiesameining og familievekst i Norge p? ٨٠-talet. Tala nedanfor viser dei viktigaste innvandrargruppene fr? land med meir enn ٩٥% muslimar iflg. Statistisk Sentralbyr? si oversikt pr. ١.١. ٢٠٠١ for befolkninga sin "landbakgrunn" (= eige, mors eller fars f?deland). Dersom ein ogs? hadde rekna med barn av norskf?dde foreldre med muslimsk identitet (det siste finst det rimelegvis ingen statistikk for), hadde tala blitt ein del h?gre.

Pakistan ٢٤ ٩٠٠, Tyrkia ١٢ ٤٠٠, Marokko ٧ ١٠٠.

Fr? midten av ٨٠-talet kom dei muslimske flyktningane og asyls?karane. Den st?rste gruppa var p? midten av ٩٠-talet dei europeiske muslimane:

Bosnia ١٣ ٢٠٠, Kosovo ١٠ ٠٠٠? (SSB har berre tal for Jugoslavia, som er ١٧ ٠٠٠)

Dei st?rste gruppene elles kjem fr?

Irak (kurdarar fr? nord, sjiamuslimar fr? s?r, og andre)١٢ ٦٠٠, Iran ١٢ ٢٠٠, Somalia ١٠ ٣٠٠.

Utanom dei nemnde nasjonsgruppene er det truleg ca. ٥ ٠٠٠ muslimar fr? andre land i Midt-Austen og Nord-Afrika, og ca. ٧ ٠٠٠ fr? Afrika og Asia. I tillegg til innvandrarar og asyls?karar kjem nokre hundre (٥٠٠?) norske konvertittar.